Min aller beste venn, Ralph, har hatt et tøft døgn og en stor operasjon, som jeg til siste stund hadde håpet jeg skulle slippe.Men det siste året fikk han større respirasjonsproblemer som så ut til å forringe livskvaliteten hans. For 3 uker siden tok vi den tunge avgjørelsen og bestilte time til operasjon. I dag kom helten vår hjem igjen, tydelig redusert og utslitt. Han har fått korrigert den bløte ganen i svelget, åpnet opp en trang nese og fjernet veldig store mandler, og det var altså summen av disse tre komplikasjonene som gjorde at Ralph var trang i pusten.Nå går han på sterke medisiner, og er tydelig påvirket av både disse og sikkert også litt smerte. Vi tar tiden til hjelp, kjølematter og vifter, og meget korte turer. Det siste døgnet har klart vært tøffest for Ralph. Men herregud for en berg-og-dalbane for eierne også, vi er begge helt utmattet, tårelageret er skål tomt og øynene svir, og søvnen har vi stort sett utsatt.Aldri før har jeg vært så redd og nervøs , med konstant hjerteklapp i de 24+ timene han var borte fra oss. For selv om oddsene er gode, så innebærer narkose for kortnesa hunder alltid en viss risiko. Nå er han hjemme igjen, og selv om han ikke er seg selv enda så går det enn så lenge riktig vei. Ralph er en fighter, og vi skal nok komme oss gjennom dette også, slik at vi på ny kan gå lange turer i skog og mark, bade og herje med vår aller beste venn. Moralen i alt dette da? For alle som skaffer seg hund, enten det er mops eller en annen rase, vær kritisk mot oppdretter, gjør grundige undersøkelser og sjekk stamtavle langt tilbake i tid. Jeg hadde gjort alt dette, og brukte uhorvelig mange timer på å finne en sunn rase, uten synlige plager eller historikk for denne typen problemer. Men noen ganger er man bare uheldig…Nå håper jeg at firbeinten vår vil nyte livet i FULLE åndedrag fremover, og at livskvaliteten hans øker betraktelig! Jeg henter iallefall vann fra månen for den lille klumpen vår ️